Etter auditionen

Litt matt (hva må ikke da de nesten hundre være som meldte seg på for å prøve som Velma eller ensemble til Chicago)nå dagen etter audition.
Det tar på å skulle være årvåken og absolutt tilstede når artister sårbart stiller opp for deg og gir til beste det de kan. De har gått skoler og tatt utdannelse over år, og har knappe fem minutter til å bevise , for ikke å si overbevise. Og det er tøft å skulle være en av nesten hundre, når vi egentlig bare skal ha fire.
Forsåvidt er det audition til alle musicals nå, og også til andre teaterproduksjoner,og sånn sett så er det heldigvis stadig nye muligheter, og det blir en slags rutine i å stille til audition, man kan velge å gjøre det med stolthet. Og hvis vi som skal ta avgjørelsene på den andre siden av bordet nettopp er lydhøre og eksakte i hva det er vi vi vil se og behandler søkerne med respekt, blir seansen profesjonell og ikke ydmykende for den enkelte søker.Etter noen år ser vi jo også nå at de fleste har funnet en egen stil og en profesjonell stolt fremgangsmåte under utagningen, etterhvert som de skal fremføre dans, sang og tale.
Det kjennes riktig å gi spesielt helt unge søkere, men også søkere vi møter med mellomrom noen råd med på veien,eller til og med en korrigering eller et syn på hva den enkelte har for styrke og hva den enkelte bør jobbe med.Slik blir det litt mer mening bak et avslag, føler jeg.
Det blir alltid alt for liten tid til å bli kjent med den enkelte , men vi prøver å jobbe med kandidater som kan være aktuelle for oss ,litt ekstra -både spillemessig, ved piano og koreografisk,og på den måten utdype vårt kjennskap til den enkeltes personlighet.

Og, som nevnt i forrige blogg, er det skikkelig gjort av Hålogaland teater å lage en audition for en hovedrolle, nettopp for å kartlegge hva som finnes der ute. Førti meldt seg, ut fra ulike grunnlag, og vi måtte fort gjøre klart for kandidatene at vi anså bare fem som mulige Velmaer. Men noen ble rådet til å søke ensmble i stedet, og enkelte valgte å følge den oppfordringen.

80 stykker søkte for ensemble, og her var kvaliteten høy,spsielt i dans, selvfølgelig, og bare på kvinnesiden omtrent. Fire gutter hadde meldt seg, to fikk jobb. Vi trenger to til.
Noe bemerkelsesverdig er det at dansere som ønsker å medvirke i musicals,ikke tar sangtimer eller leser med skuespillere, og vi råder de fleste til å gjøre det, så sant de ikke ønsker å være eksklusivt dansere med dans som uttrykk. Men da er de altså ikke interessante for oss i denne sammenheng.
Vi fant de etterhvert syv som vi skal ha, og vi hadde nok en fire-fem til som godt kunne fått tilbud,men desverre til slutt må man sette sammen etter stemmer og typer,ubarmhjertig og sikkert subjektivt nok.

Vi fant vår Velma, vi fant alle kvinnene,to menn (og vi mangler to menn.) De fleste av disse får først beskjed i morgen, og vi offentligjør ingen navn på en stund ennå, men jeg er meget fornøyd og vi har helt sikkert både et spennende og uventet ensemble.

Ikke rart man er litt sliten. etter en sånn tredagers.