For vel et år siden fikk jeg en forespørsel fra teater Ibsens daværende teatersjef om jeg kunne tenke meg å sette opp Henrik Ibsens eneste komedie som musikkspill,sammen maed teaterets huskomponist Guttorm Guttormsen.Komedien som er et av Ibsens ungdomsstykker er sjelden spilt (nationaltheatret gjorde det i 70 åra og før det igjen en gang i femtiåra,og Radioteateret gjorde en versjon av det for noe år siden) Det er i første omgang ikke det mest tilgjengelige språkmessig i alle fall,og det er selvfølgelig hemmet av at dette også er skrevet som et av hans lesestykker, det ble til og med utgittsom følgjetong i ukemagasinet Illustrert dengangen i forrige hundreår. At stykket raljerer med det urnorske og er innlegg i debatten omkring unionsoppløsning, fremdeles med dansk språktilknytning, gjør det ikke akkurat mer iøyenfallende som en oppsetting av i dag.
Går man derimot til kjernen av stykker oppdager man en søt liten luftig inntrige som utspiller seg en vårnatt i en hage,og i underteksten og noen ganger i direkte dialog også, så klores, sparkes og ironiseres det over borgelig moralitet, fornuft og kristendom og tradisjon-
Det handler om den evige kjærligheten her oppstablet med evigvarende forlovelse, giftergale unge,fornuftsekteskap og hensovnet lidenskap,kontra stykkets unge opprørere, Svanhild og Falk.
Stykket med sin no happy ending gjorde voldsomt oppstandelse med sitt moderne moralsyn den gangen, og selv om det neppe slår til i dag, er det visstnok noe som aldri forandrer seg i alle dager, virker det som. Og som derfor gjør at jeg har sagt ja,og nå er i gang med å sette det opp i skien med teatrets faste ensemble, støttet opp av Olve Løseth i den store hovedrollen, Skiens etablerte musikalartist jannicka Abrahamsen som Svanhild.og Knut Walle som presten Stråman.
Og premiere i Tønsberg 8.mars(!)
En kuriositet er at dette stykket på en måte kan leses som prolog til mye av det Ibsen senere utdypet til tragedier og skuespill, mange av temaene kommer han tilbake til i Brand, dukkehjem, heddda gabler og så videre. Men her altså i komedieform,og med musikk,som også var Ibsens ide.
Sunday, January 27, 2008
Saturday, January 26, 2008
Chicagotimes
Premieren på Chicago er overstått, og det gikk veldig bra.Tror både teatret og ensemblet føler seg godt fornøyd med resultatet,og pressen har vært storartet og publikum strømmer til.Selv under den internasjonale filmfestivalen med 50 000solgte billetter var det omtrent fullt i teatret hver kveld,og teatret regner med å slå sin egen billettrekord fra CABARET i fjor.
Ikke opplagt men fortjent synes jeg vi må si, det har vært jobbet så hardt og displinert og så trofast med stoffet fra alle de medvirkendes side,ikke minst danserne som her medvirker også i flere roller.Dansernes ambisjonsnivå har vært personlig høyt også,fordi denne musicalen ligger en musicaldansers hjerte nær.Jeg skrev i en tidligere blogg om audition,og selv om man både lener seg mot erfaring,og man forsøker å være veldig skjerpet når man skal sette sammen et ensemble, vet man aldri riktig hvordan det fungerer,før vi er igang med arbeidet. Jeg kan bare si at denne gangen har det vært fullstendig klaff,og ikke bare er det et homogent ensemble vi fant,men et ensemble hvor respekt for hverandre og vennskap oppsto fra første dag,og som vil bidra til at de fleste tror jeg vil se tilbake på denne tiden med glede.
La meg også takke teatret v teatersjefen Nils johnson fordi han har turt å satse så stort på musikkteater, og latt det kreative teamet bak Cabaret i fjor og Chicago i år, fått et så stort spillerom ,og at verkstedene har strukket seg og etterkommet de fleste av våre sptakulære ønsker.Vi føler at vii har hatt full tillit,og håper og tror vi har vist oss denne tilliten verdig.
Takk til alle for et hardt,men vellykket arbeid, gled dere med de forestillingene som skal komme, og god fornøyelse til publikum.
Jeg håper at teatrets nye sjef Inger Reppen ganske sikkert vil følge opp den musikkteatertradisjonen vi har lagt grunnlaget for, i videre arbeid, om ikke kanskje bare fra amerikansk musicaltradisjon, og også kanskje utvidet med lokale musikalske krefter.lykke til!
Ikke opplagt men fortjent synes jeg vi må si, det har vært jobbet så hardt og displinert og så trofast med stoffet fra alle de medvirkendes side,ikke minst danserne som her medvirker også i flere roller.Dansernes ambisjonsnivå har vært personlig høyt også,fordi denne musicalen ligger en musicaldansers hjerte nær.Jeg skrev i en tidligere blogg om audition,og selv om man både lener seg mot erfaring,og man forsøker å være veldig skjerpet når man skal sette sammen et ensemble, vet man aldri riktig hvordan det fungerer,før vi er igang med arbeidet. Jeg kan bare si at denne gangen har det vært fullstendig klaff,og ikke bare er det et homogent ensemble vi fant,men et ensemble hvor respekt for hverandre og vennskap oppsto fra første dag,og som vil bidra til at de fleste tror jeg vil se tilbake på denne tiden med glede.
La meg også takke teatret v teatersjefen Nils johnson fordi han har turt å satse så stort på musikkteater, og latt det kreative teamet bak Cabaret i fjor og Chicago i år, fått et så stort spillerom ,og at verkstedene har strukket seg og etterkommet de fleste av våre sptakulære ønsker.Vi føler at vii har hatt full tillit,og håper og tror vi har vist oss denne tilliten verdig.
Takk til alle for et hardt,men vellykket arbeid, gled dere med de forestillingene som skal komme, og god fornøyelse til publikum.
Jeg håper at teatrets nye sjef Inger Reppen ganske sikkert vil følge opp den musikkteatertradisjonen vi har lagt grunnlaget for, i videre arbeid, om ikke kanskje bare fra amerikansk musicaltradisjon, og også kanskje utvidet med lokale musikalske krefter.lykke til!
Subscribe to:
Posts (Atom)
