Akkurat nå er det en velfortjent juleferie for alle oss i Chicago, Tromsø. Litt for lang, sett fra en regissørs synspunkt; å være borte fra en produksjon hele fem dager i strekk er skummelt når første prøveforestilling er i begynnelsen av januar.Nyttårshelgen er jo også tre dager.
Men vi er i rute. Hvordan går det spør folk, og det er alltid like vanskelig å svare på. Joda, det går etter planen, vi har byttet ut Karin Lunden som mary Sunshine, hun måtte kaste inn håndkleet grunnet sykdom, men vi har fått en bra erstatning i Solveig Lyngaas som ikke er så kjent her hjemme, men har gjort store roller i Tyskland. Influensaen har nådd oss også og gått litt på rundgang, selv lever jeg litt inne i en klokke fordi jeg reagerer på mørketiden som gjør meg trøtt hele tiden, bortsett fra på nettene hvor jeg trenger å sove.
Dette er en stor oppsetning for teatret, men basert på erfaring fra fjorårets Cabaret, er verkstaeden mer forberedt, og selv om det aldri blir nok tid, ligger vi vel altså i rute. Det jobbers bra i alle ledd, og store deler av jobben er humørfylt og morsom.
Det er jo å håpe at dette skal synes på premieren og alle etterfølgende forestillinger også, for den saks skyld. Vi har jobbet Chicao fram til at den likner en forestilling nå før jul, og det er dette vi nå skal fokusere og fremkalle de ca ti prøvedagene igjen.Forhåndssalget sies å gå strykende
Dette skrives julaften formiddag, og jeg håper at alle medarbeiderne mine har en god og avslappet jul , hvor de samler krefter til siste periode fram til grand premiere 10.januar
Monday, December 24, 2007
Sunday, November 11, 2007
Chicago -Tromsø
Da er vi gang. Første prøveuke i en svært kort og intens prøveperiode er gjennomført.Teatrets egne krefter representet med Kristian Fr Figenschow og Ida Holten Worsøe i de sentrale rollene msom Roxy og advokaten Billy Flynn møter Henriette Myhre (her i sin første store hovedrolle endelig) som Velma sammen med Ellen Nikolaysen somMama og Erik Andre Hvidsten som Amos Hart (mr Cellofan)skal fronte hverandre , og jeg er veldig happy med ensemblet. Det samme kan sies om danserne/ensemblet (dette er jo nesten fremfor noen dansernes musical) her er Antonio fra London, Maria fra Tromsø, Daniel fra København, Robert som egentlig er polsk men fra Sverige hvor også Lisa og Filip kommer fra, Lavrans fra Verdal n og Marianne fra Oslo og Cathrine (som gjør understudy Roxy) og vår fine dansere fra i fjor Tine og Johanna.
TomasGlans koreograferer, Morten er igjen musikalsk ansvarlig, Gjermund gjør scenografien, og bare Anette på kostymer er ny av det kreative teamet fra i fjor.
Det er morsomt å se hvordan presse og publikum og heleteatret også,for den saks skyld står på tærne og gleder seg til denne oppfølgeren fra Cabaret i fjor. Det inspirerer virkelig til å legge listen enda høyere.CHICAGO er da også den rette musical å gjøre dette med. en krimhistorie med rot i virkeligheten, en sann svir av komedie, dans, krim, sang, drama og ironi.
TomasGlans koreograferer, Morten er igjen musikalsk ansvarlig, Gjermund gjør scenografien, og bare Anette på kostymer er ny av det kreative teamet fra i fjor.
Det er morsomt å se hvordan presse og publikum og heleteatret også,for den saks skyld står på tærne og gleder seg til denne oppfølgeren fra Cabaret i fjor. Det inspirerer virkelig til å legge listen enda høyere.CHICAGO er da også den rette musical å gjøre dette med. en krimhistorie med rot i virkeligheten, en sann svir av komedie, dans, krim, sang, drama og ironi.
Friday, August 31, 2007
Sound of Music II
Som jeg nevner mange ganger for de som har lest hjemmesidene mine,synes jeg at det aldri er morsomt å gjøre et teaterstykke to ganger.På en måte har jeg da laget min versjon av det, og det er vanskelig å ikke falle i "gamle synder" og det blir ofte lite tilfredsstillende for både meg og ikke minst skuespillerne jeg skal ha med meg i versjon to.
Jeg har likevel sagt ja til å gjøre Sound of Music som jeg gjorde med Carola og Tommy Kørberg i Stockholm ,og som var en enorm presse og publikumssuksess for tretten år siden. En del av grunnen er at produsentens tilbud er å gjøre den på en liten scene som Edderkoppen, og også jeg mener det vil være interessant å tenke hele musikalen i mindre scenisk format,hvor kanskje musikken og historien skal kunne komme nærmere publikum på en måte.
For denne historien tåler alle slags parodier og likevel overlever den, det er en historie om sanne verdier som å tørre å trosse vansklighetene i livet og å stå for det du tror på. Det er dessuten et sant dokument om en ung novise som kom til en enkemann,sjøkaptinen von Trapp og hans syv barn, og fant en mening med livet både for seg selv,ham og barna med en bakgrunn av nazismens gryende oppvåkning i Østerike før 2.verdenskrig.
Den har en ikke for påtagelig skikkelig moral som jeg tror publikum anekterer,og derfor er denne musicalen så kjær hos et stort publikum(stor suksess i London akkurat nå)
Det er en bra kontrast til mye av det som skrives i dag og det er bra fortelling som hele familien kan se. Jeg tror den tåler tidens tann ennå, ikke minst med alle sine flotte sangnummer, og standaren ble i sin tid satt med en fabelaktig Julie Andrews i rollen som Maria.
Og neste høst er det altså oss, Maria Arredondo følger i Sissel Kyrkjebøes og Carolas fotspor og er helt moden debutant som vi gir full tillitt i rollen som Maria og opp mot henne i vår versjon står en trygg skuespiller Bjørn Skagestad som von Trapp.
Dette skrevet allerede nå,siden VG og flere aviser har fått tak i nyheten. Det er vel et år til premieren, så først blir det nå Chicago og Ibsen,mens tanken om en ny versjon av Sound of Music, en Sound of Music II så å si, skal få lov å modnes. Jeg kommer nok tilbake til det
Jeg har likevel sagt ja til å gjøre Sound of Music som jeg gjorde med Carola og Tommy Kørberg i Stockholm ,og som var en enorm presse og publikumssuksess for tretten år siden. En del av grunnen er at produsentens tilbud er å gjøre den på en liten scene som Edderkoppen, og også jeg mener det vil være interessant å tenke hele musikalen i mindre scenisk format,hvor kanskje musikken og historien skal kunne komme nærmere publikum på en måte.
For denne historien tåler alle slags parodier og likevel overlever den, det er en historie om sanne verdier som å tørre å trosse vansklighetene i livet og å stå for det du tror på. Det er dessuten et sant dokument om en ung novise som kom til en enkemann,sjøkaptinen von Trapp og hans syv barn, og fant en mening med livet både for seg selv,ham og barna med en bakgrunn av nazismens gryende oppvåkning i Østerike før 2.verdenskrig.
Den har en ikke for påtagelig skikkelig moral som jeg tror publikum anekterer,og derfor er denne musicalen så kjær hos et stort publikum(stor suksess i London akkurat nå)
Det er en bra kontrast til mye av det som skrives i dag og det er bra fortelling som hele familien kan se. Jeg tror den tåler tidens tann ennå, ikke minst med alle sine flotte sangnummer, og standaren ble i sin tid satt med en fabelaktig Julie Andrews i rollen som Maria.
Og neste høst er det altså oss, Maria Arredondo følger i Sissel Kyrkjebøes og Carolas fotspor og er helt moden debutant som vi gir full tillitt i rollen som Maria og opp mot henne i vår versjon står en trygg skuespiller Bjørn Skagestad som von Trapp.
Dette skrevet allerede nå,siden VG og flere aviser har fått tak i nyheten. Det er vel et år til premieren, så først blir det nå Chicago og Ibsen,mens tanken om en ny versjon av Sound of Music, en Sound of Music II så å si, skal få lov å modnes. Jeg kommer nok tilbake til det
Monday, June 4, 2007
Etter auditionen
Litt matt (hva må ikke da de nesten hundre være som meldte seg på for å prøve som Velma eller ensemble til Chicago)nå dagen etter audition.
Det tar på å skulle være årvåken og absolutt tilstede når artister sårbart stiller opp for deg og gir til beste det de kan. De har gått skoler og tatt utdannelse over år, og har knappe fem minutter til å bevise , for ikke å si overbevise. Og det er tøft å skulle være en av nesten hundre, når vi egentlig bare skal ha fire.
Forsåvidt er det audition til alle musicals nå, og også til andre teaterproduksjoner,og sånn sett så er det heldigvis stadig nye muligheter, og det blir en slags rutine i å stille til audition, man kan velge å gjøre det med stolthet. Og hvis vi som skal ta avgjørelsene på den andre siden av bordet nettopp er lydhøre og eksakte i hva det er vi vi vil se og behandler søkerne med respekt, blir seansen profesjonell og ikke ydmykende for den enkelte søker.Etter noen år ser vi jo også nå at de fleste har funnet en egen stil og en profesjonell stolt fremgangsmåte under utagningen, etterhvert som de skal fremføre dans, sang og tale.
Det kjennes riktig å gi spesielt helt unge søkere, men også søkere vi møter med mellomrom noen råd med på veien,eller til og med en korrigering eller et syn på hva den enkelte har for styrke og hva den enkelte bør jobbe med.Slik blir det litt mer mening bak et avslag, føler jeg.
Det blir alltid alt for liten tid til å bli kjent med den enkelte , men vi prøver å jobbe med kandidater som kan være aktuelle for oss ,litt ekstra -både spillemessig, ved piano og koreografisk,og på den måten utdype vårt kjennskap til den enkeltes personlighet.
Og, som nevnt i forrige blogg, er det skikkelig gjort av Hålogaland teater å lage en audition for en hovedrolle, nettopp for å kartlegge hva som finnes der ute. Førti meldt seg, ut fra ulike grunnlag, og vi måtte fort gjøre klart for kandidatene at vi anså bare fem som mulige Velmaer. Men noen ble rådet til å søke ensmble i stedet, og enkelte valgte å følge den oppfordringen.
80 stykker søkte for ensemble, og her var kvaliteten høy,spsielt i dans, selvfølgelig, og bare på kvinnesiden omtrent. Fire gutter hadde meldt seg, to fikk jobb. Vi trenger to til.
Noe bemerkelsesverdig er det at dansere som ønsker å medvirke i musicals,ikke tar sangtimer eller leser med skuespillere, og vi råder de fleste til å gjøre det, så sant de ikke ønsker å være eksklusivt dansere med dans som uttrykk. Men da er de altså ikke interessante for oss i denne sammenheng.
Vi fant de etterhvert syv som vi skal ha, og vi hadde nok en fire-fem til som godt kunne fått tilbud,men desverre til slutt må man sette sammen etter stemmer og typer,ubarmhjertig og sikkert subjektivt nok.
Vi fant vår Velma, vi fant alle kvinnene,to menn (og vi mangler to menn.) De fleste av disse får først beskjed i morgen, og vi offentligjør ingen navn på en stund ennå, men jeg er meget fornøyd og vi har helt sikkert både et spennende og uventet ensemble.
Ikke rart man er litt sliten. etter en sånn tredagers.
Det tar på å skulle være årvåken og absolutt tilstede når artister sårbart stiller opp for deg og gir til beste det de kan. De har gått skoler og tatt utdannelse over år, og har knappe fem minutter til å bevise , for ikke å si overbevise. Og det er tøft å skulle være en av nesten hundre, når vi egentlig bare skal ha fire.
Forsåvidt er det audition til alle musicals nå, og også til andre teaterproduksjoner,og sånn sett så er det heldigvis stadig nye muligheter, og det blir en slags rutine i å stille til audition, man kan velge å gjøre det med stolthet. Og hvis vi som skal ta avgjørelsene på den andre siden av bordet nettopp er lydhøre og eksakte i hva det er vi vi vil se og behandler søkerne med respekt, blir seansen profesjonell og ikke ydmykende for den enkelte søker.Etter noen år ser vi jo også nå at de fleste har funnet en egen stil og en profesjonell stolt fremgangsmåte under utagningen, etterhvert som de skal fremføre dans, sang og tale.
Det kjennes riktig å gi spesielt helt unge søkere, men også søkere vi møter med mellomrom noen råd med på veien,eller til og med en korrigering eller et syn på hva den enkelte har for styrke og hva den enkelte bør jobbe med.Slik blir det litt mer mening bak et avslag, føler jeg.
Det blir alltid alt for liten tid til å bli kjent med den enkelte , men vi prøver å jobbe med kandidater som kan være aktuelle for oss ,litt ekstra -både spillemessig, ved piano og koreografisk,og på den måten utdype vårt kjennskap til den enkeltes personlighet.
Og, som nevnt i forrige blogg, er det skikkelig gjort av Hålogaland teater å lage en audition for en hovedrolle, nettopp for å kartlegge hva som finnes der ute. Førti meldt seg, ut fra ulike grunnlag, og vi måtte fort gjøre klart for kandidatene at vi anså bare fem som mulige Velmaer. Men noen ble rådet til å søke ensmble i stedet, og enkelte valgte å følge den oppfordringen.
80 stykker søkte for ensemble, og her var kvaliteten høy,spsielt i dans, selvfølgelig, og bare på kvinnesiden omtrent. Fire gutter hadde meldt seg, to fikk jobb. Vi trenger to til.
Noe bemerkelsesverdig er det at dansere som ønsker å medvirke i musicals,ikke tar sangtimer eller leser med skuespillere, og vi råder de fleste til å gjøre det, så sant de ikke ønsker å være eksklusivt dansere med dans som uttrykk. Men da er de altså ikke interessante for oss i denne sammenheng.
Vi fant de etterhvert syv som vi skal ha, og vi hadde nok en fire-fem til som godt kunne fått tilbud,men desverre til slutt må man sette sammen etter stemmer og typer,ubarmhjertig og sikkert subjektivt nok.
Vi fant vår Velma, vi fant alle kvinnene,to menn (og vi mangler to menn.) De fleste av disse får først beskjed i morgen, og vi offentligjør ingen navn på en stund ennå, men jeg er meget fornøyd og vi har helt sikkert både et spennende og uventet ensemble.
Ikke rart man er litt sliten. etter en sånn tredagers.
Wednesday, May 9, 2007
6 måneder etter
Det ble for travelt og lite tid til blogg.I vinter.
Men tilbake igjen nå, og kan rapportere om en vellykket tid i Tromsø og en forestilling jeg er stolt over å ha vært med å lage, både publikum og presse var overstadig og teateret fikk en stor suksess . Mer om Cabaret kan leses på hjemmesiden, riktig noen fine bilder av Ola Røe finnes også.
Vi skriver mai, og det er sånn at akkurat nå er jeg midt oppe i forberedelsene til en ny musikal i Tromsø.Auditions avholdes første helg i juni her i Oslo.
Det er veldig gøy å skulle være med å legge grunnlaget for musikkteater på Hålogaland teater, spesielt etter at det var så vellykket i fjor,og med det faktum at teatret fikk nye publikumsgrupper. Teamet bak årets produksjon er de samme. Jeg har med meg Tomas Glans og Morten Michelsen. Vi jobbet så bra sammen sist,og ser ingen grunn til å endre sammensetningen.
Jeg håper for teatret at dette blir en årvis tradisjon(jaggu trenger ikke tromsøfolk litt musikk i mørket!) og jeg håper at kanskje allerede ved neste års valg at man kan lage noe i samarbeid med lokale krefter, tenker på kor og musikere spesielt, gjerne noe for hele familien.Eller gjerne også andre sjangervalg enn amerikanske musicals
I år er valget, etter en del vurderinger av seks-syv alternativer, falt på musicalen Chicago!
Riktignok av samme opphavsmenn som bak Cabaret, men med handlingen fra helt annet miljø,
tredvetallets Amerika...kanskje ikke helt ulikt vår egen tyvehundre-og-sju verden?
Crime do pay. Og våre idealer er gjerne de spektakulære som har kommet i stjerneposisjoner gjennom å gå over lik på ytterkant eller over grensen av kriminalitet.Kommer sikkert tilbake til det i fremtidige blogger!
Musikalen krever topp danse- og sangprestasjoner, og spesielt på dette punktet prøver vi å forbedre oss fra i fjor,hvor kanskje det sangelige var forestillingens svakeste punkt.
Juniauditionen imøteses med spenning,også fordi vi allerede har inntrykk av at denne musicalen er dansernes favoritt.Vi håper på stort fremmøte og har annonsert også i utlandet.
Vi håper selvfølgelig å finne norske utøvere, spesielt i rollen som Velma som vi også avholder audition på med påmelding, men også med inviterte. Sånn får vi kartlagt hvilke talenter som finnes der ute. Synes dette er meget skikkelig og flott gjort av HT.
Retsen av rollelisten foreligger ikke riktig ennå,men det er vel selvskrevet at teatrets unge leading lady som gjorde en god Sally Bowles i fjor,Ida Worsøe, skal spille en av de to kvinnelige hovedrollene.
Men tilbake igjen nå, og kan rapportere om en vellykket tid i Tromsø og en forestilling jeg er stolt over å ha vært med å lage, både publikum og presse var overstadig og teateret fikk en stor suksess . Mer om Cabaret kan leses på hjemmesiden, riktig noen fine bilder av Ola Røe finnes også.
Vi skriver mai, og det er sånn at akkurat nå er jeg midt oppe i forberedelsene til en ny musikal i Tromsø.Auditions avholdes første helg i juni her i Oslo.
Det er veldig gøy å skulle være med å legge grunnlaget for musikkteater på Hålogaland teater, spesielt etter at det var så vellykket i fjor,og med det faktum at teatret fikk nye publikumsgrupper. Teamet bak årets produksjon er de samme. Jeg har med meg Tomas Glans og Morten Michelsen. Vi jobbet så bra sammen sist,og ser ingen grunn til å endre sammensetningen.
Jeg håper for teatret at dette blir en årvis tradisjon(jaggu trenger ikke tromsøfolk litt musikk i mørket!) og jeg håper at kanskje allerede ved neste års valg at man kan lage noe i samarbeid med lokale krefter, tenker på kor og musikere spesielt, gjerne noe for hele familien.Eller gjerne også andre sjangervalg enn amerikanske musicals
I år er valget, etter en del vurderinger av seks-syv alternativer, falt på musicalen Chicago!
Riktignok av samme opphavsmenn som bak Cabaret, men med handlingen fra helt annet miljø,
tredvetallets Amerika...kanskje ikke helt ulikt vår egen tyvehundre-og-sju verden?
Crime do pay. Og våre idealer er gjerne de spektakulære som har kommet i stjerneposisjoner gjennom å gå over lik på ytterkant eller over grensen av kriminalitet.Kommer sikkert tilbake til det i fremtidige blogger!
Musikalen krever topp danse- og sangprestasjoner, og spesielt på dette punktet prøver vi å forbedre oss fra i fjor,hvor kanskje det sangelige var forestillingens svakeste punkt.
Juniauditionen imøteses med spenning,også fordi vi allerede har inntrykk av at denne musicalen er dansernes favoritt.Vi håper på stort fremmøte og har annonsert også i utlandet.
Vi håper selvfølgelig å finne norske utøvere, spesielt i rollen som Velma som vi også avholder audition på med påmelding, men også med inviterte. Sånn får vi kartlagt hvilke talenter som finnes der ute. Synes dette er meget skikkelig og flott gjort av HT.
Retsen av rollelisten foreligger ikke riktig ennå,men det er vel selvskrevet at teatrets unge leading lady som gjorde en god Sally Bowles i fjor,Ida Worsøe, skal spille en av de to kvinnelige hovedrollene.
Subscribe to:
Posts (Atom)
