Sunday, March 30, 2008

Terningkast 6

Vel fordøyd påskeferie etter avfyrt premiere i Osebergkulturhus(som egentlig er mest hotell) i Tønsberg,og to påfølgende forestillinger, har altså Kjærlighetens komedie nå etter påske kommet tilbake til Skien hvor det i skrivende stund spilles.
Og hvis terningkast skal være det som setter standard ble vi belønnet med en sekser fra lokalavisene og meget bra omtale ellers,også fra Oslopressen,og skuespillerne melder om veldig varm tilbakemeding fra publikum også. Morsomt så klart ,siden dette stoffet som sagt ikke er noen opplagt publikumsvinner.
Men Henrik Ibsen kan smile i det himmelske skjegget fordi han trakk det lengste strået,og ser ut til å ha et tak på publikum uansett, og mine medarbeidere og jeg kan vel si oss glade for tiden,og skryte av at vi er noen av de ytterst få skuespillere i dette landet som har arbeidet med dette sjeldent spilte stykke av Henrik.
Synd vi ikke har fått noen henvendelse fra ibsenfesivalen,ikke minst av den grunn,men tror ikke de har meldt sin ankomst engang.

personlig blir det et lite opphold for meg nå. Jeg administrerer noen forberedene prøver for min neste produksjon Sound of Music, med alt hva det også innebærer av møter etc.
En produksjon med planlagt premiere i Bergen i februar er utsatt et helt år, hvilket betyr at jeg må rokkere på endel annet også, og snarlig komme opp med hva jeg gjør neste sesong. Blant annet er det ikke utenkelig at jeg skal forsøke meg igjen som skuespiller.

Sunday, March 2, 2008

6dager til premiere

på vei til Tønsberg og nesten premiereklare med et stykke av ibsen som uansett om vi har fått det til eller ikke ,sikkert blir verdt å se, siden jeg ikke tror det får så mange framførelser etter dette. Det er ganske dated,og det finnes viktigere ting å spille,men vi har hatt en morsom tid i å finne fram i dette stoffet,skuespillerne og jeg, og vi er selvfølgelig spent foran møtet med publikum nå denne uka. Vi har prøvet stykke inn i teaterhuset i Skien og flytter nå inn i widescreen på oseberg hotell og kulturhus ,hvilket i seg selv også er en ekstra utfordring.
sceenografien er et tre, og rollene er blitt mer fugler enn Ibsen kanskje hadde ment, selv om han la føringen da han kalte figurene frøken skjære og Svanhild og falk osv.(idag leste jeg forøvrig at han kalte sin hustru Suzanna for ørnen)Og jammen har de fugletrekk i dette nesten naivistiske stykket om hvordan mennesket strever med å takle kjørlighetens vesen.i og for seg viktig nok i vår forflatende tid å tørre spille et stykke med store ord og poesi ,hvor ekteskapet står opp mot mennesker som tørr og vil leve enlig, hvor regjering og kirke o stat velger å favorisere enkelte samlivsformer fram for andre,hvor selv ordet kjærlighet har en noe for odiøs klang til at vi tør ta det i munnen. Det er dette kaklet dette stykket beskriver. Og ved å påstå at det hele handler om en fugleverden og en fugletermologi,så kan ingen påstå at vi ikke snakker sant og aktuelt.
premiere lørdag