Petter Aagaard

Noen ganger blir det feil. Ikke noe på W
Petter Aagaard heter han som er med oss og spiller rollen som Ethan.
Kommer rett fra Cats og begår nå hamskifte eller har fått av seg pelsen, og lyder derfor også mellomnavnet stripper`n.

I BLANKE MESSINGEN

Bare med en dags mellomrom ,forflytter man seg fra Jungelen til Skien, sånn er dette yrket.
Og ikke bare fra en by til en annen, men fra en problematikk til en annen og fremfor alt fra et ensemble til et annet.
Ikke før har du lært å bli glad i noen mennesker som du har samarbeidet med i en hektisk periode av gi og ta ,før du bare forlater det, for å treffe nye samarbeidspartnere og går inn i nye relasjoner.Sånn er regissørens utfordring.

ISkien skal vi altså nå gjøre musikalen I Blanke messingen som også er avskjedsforestillingen for teatrets faste spillested gjennom mange år Festiviteten.Dette er min sjette forestilling her nede.

Jeg foreslo for Bentein Baardson å gjøre denne musikalske komedien ,for det er det det er,som en liten gavepakke til byen.Den er nemlig egentlig for stor for teatrets ressurser,men får vi det til ,kan vi by publikum i Telemark og Vestfold ,og ikke minst Grenlandsområdet den største forestillingen i teatrets historie, satt i en spektakulær setting,med stort ensemble og stort orkester i en bevegelig dekorasjon med bortimot hundre kostymer.

Dette som jo alle vet handler om stripping og nakne romper og mer mot slutten av forestillingen, er egentlig noe langt mer.Det er en begredelig historie fra en industriby hvor nerven i samfunnet, fabrikken ,nedlegges og arbeidsledigheten fører til et desillusjon ,apati og oppgitthet.
Men noen av gutta kommer på en crazy ide som skal vise seg å kaste glans over det lille samfunnet og ny tro på liv og vennskap oppstår. En optimisme altså,som vi alt for sjelden finner i kulturlivet og fra scenene, og som verden trenger nå, ikke bare i Grenlandsområdet

Et strålende morsomt ensemble rundt teatrets faste Sylvia Salvesen, Ola Otnes og Jan Wiik.
Kjetil Tefke,Petter Waagaard, Jonatan Filip, Geir Morstad, Marvin Charles, Jannicke Abrahamsen, lena Barth Aarstad bl a . Lokale krefter og artister utenfra samlet til musikal!

Jeg kommer tilbake til det, kan bare melde at de sju strippende gutta allerede setter byen på hodet med felles treningsøkter,kino- og kafebesøk og sånn helt rent generelt.

ET JUNGELEVENTYR

Det har vært travelt.Bjarte ville ha familieforestilling av Kiplings Jungelboken,og jeg fant ikke riktig ut av at noen av dramatiseringene som forelå var det jeg var på jakt etter. Så da var det nærliggende for Bjarte å spørre teatrets egen komediant og og komedieskriver Vidar Magnussen om å samarbeide med meg etter hvilket opplegg jeg ønsket meg.

Og jeg ønsket meg en historie hvor Mowgli selv var fienden i sin egen historie, det vil si : ikke Mowgli selv, men hans flokk ,som han må føres tilbake til: Mennesket. Som med sin nedhugging av regnskogen og inngripen i faunaen er vår tids største trussel.

Men jeg ønsket meg også et jungelliv som Kipling har vært inspirator for i flere generasjoner,og ikke minst man kjenner fra Walt Disneys.En vidunderlige tegnefilm som alle barn og voksne elsker.

Derfor måtte dette fortelles i en salgs scenisk animasjonsinspirert utgave,fargerikt og stort.

Med like mye humor til de voksne som til barna ,og med den røde tråden av ærefrykt for alt- liv.

Det var akkurat det Bjarte Hjelmeland med sitt mannskap på DNS lot meg få lov å gjøre.

Til det trengte jeg de beste i den slags teater Hans Petter Harboe tegnet en foranderlig jungel

og vidinderlige Lisbeth Narud gjorde alle figurene i dette universet hvor Vidar Magnussen s frodige unike og absurde humor utfoldet seg ,og hvor flere besynderlige figurer kom til.Vi fikk smykke oss med et ungt, teatersport- drevent ensemble av komedianter,og vi gjorde et lykkelig grep ved å ta med oss breakdanceruppa Absence som utgjorde det koreografiske mangfoldet av nattdyr, sommerfugle, gamsbukker, salamandere ,aper og andre utfyllende ,bevegelige skapninger.

Hele teaterbygget jobbet samarbeidsvillig og inspirert for å få dette til. Vi forsto alle at vi var i ferd med å lage en hybrid, et helt nytt teateruttrykk,og vi var alle spente på mottagelsen.

Og mottagelsen kjentes som en seier.Publikum bar oss fram fra første prøveforestilling til en kokende ,leende ,lykkelig premiere hvor barn på to hoppet takten,mens bestemødre falt av stolene.

Dagen etter belønnet avisene oss med sekser,scenisk triumf, unik humorforestilling, komisuksess osv

Det var en opplevelse å få gjøre dette, gjennomføre dette,gi det bort og få så mye tilbake