6dager til premiere

på vei til Tønsberg og nesten premiereklare med et stykke av ibsen som uansett om vi har fått det til eller ikke ,sikkert blir verdt å se, siden jeg ikke tror det får så mange framførelser etter dette. Det er ganske dated,og det finnes viktigere ting å spille,men vi har hatt en morsom tid i å finne fram i dette stoffet,skuespillerne og jeg, og vi er selvfølgelig spent foran møtet med publikum nå denne uka. Vi har prøvet stykke inn i teaterhuset i Skien og flytter nå inn i widescreen på oseberg hotell og kulturhus ,hvilket i seg selv også er en ekstra utfordring.
sceenografien er et tre, og rollene er blitt mer fugler enn Ibsen kanskje hadde ment, selv om han la føringen da han kalte figurene frøken skjære og Svanhild og falk osv.(idag leste jeg forøvrig at han kalte sin hustru Suzanna for ørnen)Og jammen har de fugletrekk i dette nesten naivistiske stykket om hvordan mennesket strever med å takle kjørlighetens vesen.i og for seg viktig nok i vår forflatende tid å tørre spille et stykke med store ord og poesi ,hvor ekteskapet står opp mot mennesker som tørr og vil leve enlig, hvor regjering og kirke o stat velger å favorisere enkelte samlivsformer fram for andre,hvor selv ordet kjærlighet har en noe for odiøs klang til at vi tør ta det i munnen. Det er dette kaklet dette stykket beskriver. Og ved å påstå at det hele handler om en fugleverden og en fugletermologi,så kan ingen påstå at vi ikke snakker sant og aktuelt.
premiere lørdag